Curler på, som Lars Monsen ville sagt

Lenge siden sist jeg hadde sofa tid, mye grunnet at jeg har vært i lekemodus som fotograf og journalist i de siste tre ukene. Det ble noen tusen ord og ikke fullt så mange bilder, men resultatet ble polert og overlevert i dag. Forventningene er ikke helt enorme, fordi det har vært mye undervisning og skriblerier. Tretten ukers undervisning presset og skviset ned til tre intensive uker. Det er en mager trøst at selv med adoptert morsmål, så er det britiske fangesønner som har mindre kontroll enn hva jeg har. I dag tidlig var det ikke mindre enn stappfullt-pluss på maclaben med forvirrede sjeler med spørsmålstegn i våte øyekroker.

Men sofatiden tror jeg lar vente på seg, også i stunden fremover. I min iver og valuttamodus fikk jeg for meg at studier skal være studier, og da fant man ut at en dobbel major kunne være en passende utfordring. Fagene er meldt opp, og førstkommende mandag starter skolen for fullt, da også med grafikere som ny hovedmotstander. Men i min jubelrus og fabelbrus, tenker jeg det skal gå bra. Jeg håper å reise hjem med lett koffert og stort hode, og med en bachelorgrad som sier at Raymond Engmark er en flinkis på fotografi og design. Men oddsen for at jeg må lide litt for min indre skjønnhet er til stede, siden jeg allerede nå i første semester studerer på hundreogtjuefem prosent.

Utenfor skolens enorme campus har det også skjedd mye siden sist jeg stakk hånden inn i bloggen min. Nærmere et par uker med katolsk kantinemat og gutteetage for 70 dollar natten har endelig tatt slutt. Og ikke nok med at katolikkene helst foretrekker små gutter, dem skal visst prøve seg på store gutter også. Men denne gutten mistet ikke såpen i dusjen, og tok i stede en titt på kontoutskriften sin, hvor dem hadde forsøkt å dra inn litt ekstra kollekt på soveregningen min. Fy skam seg, heldigvis er temperaturene i Townsville en god trainee-periode for hvor dem havner etter endt plankegang.

For været er stadig enestående. Min mamma skriver meldinger for hver billion'te regndråpe hjemme omtrent, noe som fører til at det har vært en del dårlig vær meldinger. Men har i Townsville klager vi ikke. En eiendomsmegler hadde heldigvis holdningen at internett var noe nymotens tull, og dermed ville dem bare annonsere leiligheten i en notis i avisen. Dermed var leiligheten glemt for dem fleste, og prisen var satt ned. Så nå bor vi med utsikt over elven, basseng i midten av husene, to soverom, like mange bad og fiks ferdig møbelert. For dem som har nytt noen ferieuker i syden, er det verdt å sammenligne med en stor, pen og flott sydenleilighet.

En ekstrabonus som ikke var nevnt i kontrakten, var at det var påbudt med husdyr. Og siden vi ikke hadde dette, har mor Australia vært svært behjelpsom for å løse dillemmaet. På veggene farter muntre små firfirsler rundt og spiser edderkoppene lenge før Lene får se dem. Dette begrenser antallet panikkanfall i huset, og dermed er vi glade i dyrene. Vi har en del prinser her også, men dem er ikke så dannet og subtil som prinser i Europa bruker å være, ja sett bort i fra dem hjemmehørende i Storbritania da. Her ligger dem på lur nede i doen, og jeg fikk en spesiell opplevelse da en grønn prins kom hoppende opp av vasken under barberingen min. Men de stikker nå fort av igjen, stakkars froskemannen var nok ikke klar over at vi mennesker bruke varmt vann under barberingen. Ja, også er det noen soldater her også, både på flybasen, men også på veggene. Vi har av den typen som kryper på veggene og kaller seg M. Aur. Men det er ingen plage, det virker litt som om dem bare er inne av og til for å sjekke hvordan det står til. Normal renslighet, og litt giftig spray, så forvinner dem som dugg for solen.

Etter Lene kom ned har det blitt en del mere å gjøre. Vi har hatt noen turer på stranden, og jeg må konstatere, med flau smak i munnen, at 23 grader i havet ikke lengre er varmt. Vi har handlet inn det mest nødvendige til huset på lavbudsjett, men pengeforbruket føres likevell i retning av full førtiåring på strippeklubb. Vi har dog enda ikke fått grillet, men neste helg har Lene bursdag, og vi satser på å få kjøpt inn en ozonbrenner til den tid. Festing har det blitt lite av, fordi Townsvill'ere legger seg etter barne-tv. En liten tur i Queen-plaza (huset til hønene) har det blitt, men ellers har det vært rolige, og etter min smak, litt kjedelige kvelder.

Etter å ha håndert halve varesortimentet til byens lavprisbutikker under armen hjem, la jeg ned veto når det kom til TV. Vi har bestillt bil fra en herremann ved navn Bo som bor på/i Douglas. Han ha en Lexus ES300 hvor nøklene ligger på andre siden av ett av havene som omringer Australia, men de finner visst veien hjem i neste uke. Jeg gleder meg, både til å kunne være drosje for en TV, men også å ha en Lexus. Jeg tenkte som så, at siden jeg er i landet hvor ingenting koster noenting, kunne jeg smelle til med litt stas på det vi skal trille rundt i. Bilen har aldri vært solgt i Europa, men tilsvarende modell ville kostet i allefall 150,000 kr hjemme. Her betaler vi rundt 13.000 kr for doningen. Utrolig, men fint.

For øvrig er bensin en av de fleste tingene som er billige her. Hele syv kroner for enliters, ja utrolig nok. Flaskevann er faktisk dyrere enn hva bensinen er her. To kasser øl (0,375) er konstant på tilbud til rundt 320 kroner. Biff ligger på 50 kr kiloen, kjøttfarse på 25-30, og pølsene likeså. Men dette er landet som liker å grille, og som en av de lommekjente her sa, her er det billige matvarer og ikke dårlige. Australierene kjøper ikke noe som ikke er kvalitet. Bacon og roastbeef har vi handlet fra ferskvaredisken på Coles, og hyggelige mennesker gir hyggelige priser, faktisk rundt 70 kr for en kilo. Det er i allefall dyrere enn bensinen, per kilo.

Sunnhet er ikke noe Australienerene setter enorm fokus på. Det er overraskende lite beachbodies her, og folkene er veldig folkelige. Det er lett å se hvem som ikke har permanent adresse i Australia, dem er veldig ofte flinkere til å vise midjen og dem har ikke fått heng på den Australske tendensen som minner meg om uttrykket full pupp. Jeg må avslutte nå, fordi jeg skal skrive brev til Barrac Obama. Her er det ingen søppelsortering, pant på tomflaskene eksisterer ikke, du blir ansett som homofil om bilen din ikke har suge V8'er som minst svelger unna to liter på mila, og det er generellt sett lite som minner om miljøsatsning her. Nå bryr jeg meg lite om det, men prestasjonen er jo stor når dem ligger tjue år etter lille Bodø på det.

Nå skal jeg hoppe i køya. Jeg sitter hjemme å skriver, men må laste alt opp på skolen i morgen. Internett er bestillt, men Australienere har det ikke travelt med noe, og har som oftest karibisk puls når dem fåretar seg noe. Vi håper på begynnelsen av August, men det er noe som sjokkerer meg. I Australia operer dem enda med download limits, men vi tror vi har landet en ok deal på sytti gigabytere i måneden, slik at vi får være litt skype nerder med folkene fra landet hvor colaen ikke trenger kjøleskap, og hvor sommeren kommer like ofte som skuddåret. Men rart med det, jeg savner det litt allerede, og gleder meg til å flytte hjem igjen i fremtiden.

Sjallabais folkens, se opp for videoer i fremtiden med heftige utsnitt og spennende redigering. I mellomtiden kos dere med fotoer tatt i tide og utide. Ja forresten, min journalistiske hundenese tok meg inn til et park hvor dem forsøker å bevare det som vil drepe oss. Noen bilder derifra, så vi har faktisk noen nærkontakter med dinosauruser. Og hoppetusser, bedre kjent som kenguruer. Sist men ikke minst, døsige og snille koalar. Nå legger jeg meg. Nå.

PS. Kan noen starte facebookgruppen "Australsk majones på glass til Norge nå"?

Green mean machine

Snill Koala & snill Carina

Lene blir undervist i Koala

Husdyrene våre

Hushjelpen

Ler, men nervøst

Lene nyter å være høyest

Dharma, bare i Australia

Busskortet som fulge med hadde rett navn.
Good help is hard to find?

Prisen av Storbritania

Venter på bussen. Gammel vane.

Lene fant sin kake

Svarene dere ikke visste dere trengte

Til alle dere NKFere, mi amigos, altså både jenteamigos og gutteamigos, på godt dårlig oversatt Norsk. Etter tre uker på skolen bør jeg nok si noen tanker om hvordan dette er, for kanskje noen tenker at dette bør jeg gjøre om ett år. Svaret er ja, det må dere.

Nå er det riktignok gått bare tre uker, så jeg har bare fått nesen over dørstokken såvidt. Men skolen er en instutisjon av vennlighet, så langt som øyet kan se. Tidligere i har jeg skrevet ting om reisen, men det skader ikke å gjennta meg selv når det kommer til hvor lite "vinterklær" dere må ha med. Med vinterklær mener jeg lange bukser og genser, eller strømper og hatt som dem gjør i Australia.

Det jeg annbefaler først og fremst er å ha alle ting i orden før dere drar, se igjennom papirer og sånn. Det hjelper mye på, selv om det er enkelte i reisefølge nummer to som har bevist at gullhår ikke har sluttet å vokse. Ta med alt av papirer som kan bli nyttige (TOEFL attest, CeO (opptaksbrev), Lånekassenpapirer, Smartpass for signering, utskrift av visum etc). Du må ikke, men det hjelper om du kommer i problemer. Skaff også overnatting. Skolen kan fikse dette, noe jeg valgte å benytte meg av pga sikkerheten rundt fotoutstyret mitt. Men det kostet meg 70 dollar natten, andre i kompani nummer to fikk en hel uke for 110 dollar. Let også etter hus før dere kommer ned, slik at dere får unnagjort boligjakten kjapt.

Hvorfor skal dere reise til Australia? Vel, for det første, folkene er faktisk så hyggelige at det kan ikke beskrives, selv trøndere føler seg som Brink i stafetten - forbigått. Skolen er hjelpsom, og personalet strekker seg uvirkelig langt for at vi skal få til det vi vil (f.eks. double major). Både fakultetet og det internasjonale senteret hjelper med tips til fag, bilkjøp, husleting og kostnadsberegninger. Skolen fikset til og med en bil for å kjøre rundt elevene på visninger kostnadsfritt. Selvfølgelig ønsker skolen fler velstående Norske studenter, og dem gjør virkelig hva dem kan for at vi skal komme hjem positive, som god reklame.

Dere kommer nok ikke til å reise til Australia, og bli dobbelt så gode fotografer. Her legges det langt mer vekt på grunnleggende kunnskap virker det som om, og ikke minst kombinasjoner av fag. Hvert semester skal man normalt ha fire fag, og hvert fag har tre timers undervisning i uken. I tillegg forventes det at du jobber syv timer pr fag på egen hånd i uken, altså 40 timer totalt, som er både mye og overkommelig. Nivået på elevene virker ikke å være avskrekkende, mange er veldig unge. Men det er helt klart noen som er veldig gode i alle fag, det ser man rundt om kring på skolen hvor verkene til elevene henger.

Det er ingen klassesystemer her, det er forelesningsbasert. Som sagt skal man ha fire fag hvert halvår, av dette er normal oppbygning core, major, minor og elective. Core er hovedfag som er felles for alle kreative fag, f.eks kundebehandling eller økonomi (alt rettet mot kreative fag). Major er hovedfaget, f.eks fotografi. Minor er noe du velger som du vil ha ekstra kunnskap i, for å bygge under kunnskapene i major. Det kan for eksempel være grafisk design, for å være flinkere i Photoshop. Elective kan være hva som helst. Marinebiologi, Fransk, økonomi eller rettsmedisin. Hva som helst, men de annbefaler å velge noe som passer hva du ønsker å bli. Vil du bli åstedsfotograf, velg rettsmedisin. Vil du bli portrettfotograf, velg psykologi for å lære mennesker. Valgene er mange. Man kan også ofre alt, og jobbe ekstremt hardt, for så å oppnå en double major, noe som i praksis gir deg to bachelorgrader. Men det er to kombinerte, så man får papir for en, hvor det står man har to. Uklart nok?

Jeg tror ikke en toårig NKF student lærer ekstremt mye bak kamera på denne skolen. Ikke fordi skolen er dårlig, på noen måte, men fordi NKF er veldig praktisk orientert, og man gjør nok unna tre års kamerakunnskap på de to årene på NKF. Derimot er det all den underliggende informasjonen man får her, som former all utdannelsen til en helhet. Man lærer ting grundigere på alle andre måter. Som i Photoshop, som i det å håndtere mennesker og mange andre nyttige ting. I tillegg er det et stort tverrfagig prosjekt på skolen, hvor man skal lage en stor og seriøs reklame. Jeg vet noen nå som driver med en serie videofilmer. Ja, det er nemlig også muligheter til å gjøre deler av utdanningen innenfor film her. Videofilm, ikke kjedelig mørkeromfilm.

Nå skal jeg være forsiktig med å uttale meg, jeg har dog gjennomført en intensiv block mode på tre uker, noe som tilsvarer et fag over et halvt år. Dette var i Photojournalism, noe som lignet veldig på det vi var igjennom sammen med Anders Nilsen på NKF. Men samtidig ikke, fordi alt var gjort på en annen måte, som gjorde det mere interessant. Her fikk vi også krav om å skrive nyhetshistoriene, og det var relativt strenge krav. Men jeg lærte utrolig mye på å gjennomføre det, og med litt research ble nyhetsatriklene mine relativt gode. Dog venter jeg enda på karakter, så jeg ska være forsiktig med å si noe enda.

Men det er noe NKF kunne adoptert. Her får man karakter for hvert eneste "tema". Man får også vurderingskriteriene tilgjengelig før undervisningen startet. Eksempelvis, på fotojournalistikk var det 40% journal (refleksjonsnotat, her skulle du vise fremgangen av researchen din med avisutklipp og notater fra timer, intervjuer etc), nyhetsartikkel 20%, nyhetsbrevartikkel 30% og oppmøte 10% (ble tatt sporadiske sjekker om du var til stede).

Fakultetet (dvs skolen, studioene etc til New Media Arts faget) er helt nytt, og alt utstyr, macer og fasaliteter er nye. Det er fritidstilbud utenfor skolen på alle tenkelige måter, det er barer og cafeer på skolen og stranden er lengre enn hva du orker å gå. Prisene er uslåelige (beregn 3000 pr pers og du har en sydenleilighet med basseng og høy standard). Mat er billig. Buss er under ti kroner turen. Men hvordan det er rundt om kring i byen vil det stå masse om i bloggen min ellers. Med bilder.

Jeg lover å skrive fler oppdateringer som året går, men dette ser veldig bra ut, og her vil nok de fleste trives. Liker du ikke lave priser, god skole, billig øl, strender og sommer hele året, ja da er kanskje ikke dette plassen for deg. Men tross alt; det beste med plassen (så godt som alt er), det er skolen.

Sjallabais - vi snakkes - have fun in Trondheim til høsten da. Mulig jeg stikker hodet inn til jul.

Så var Søndagen snart unnagjort. Det ble litt trening, avslapping og tid til å redigere bilder. I morgen er også en fridag, så da skal jeg på en visning, og jeg skal gjøre research til skolearbeidet til Tirsdag.

Litt av grunnen til at jeg kjøpte meg PEN kamera var at det i tillegg til å være et genialt brukskamera, også filmer i HD. Og jeg har litt tanker om at jeg også vil ha noen sideprosjekter med film i fremtiden, så i dag har jeg lekt meg litt med den funksjonen.



Snart begynner Glimtkampen. Dvs om en time. Jeg lurer litt på om jeg skal bli på Mac-laben og følge den via nett, eller om jeg skal dra hjem å sove. Blir sikkert til at jeg blir her. Dumme aircon er ikke på, så jeg sitter å har det relativt hot her.

Gode nyheten: Nå er pene Lene på Gardemoen og skal begynne reisen sin til Australia. Siden jeg dro har jeg vært litt rar, fordi man kjenner det ikke så godt på kroppen det og ha en kjæreste som bor flere tusen mil unna, selv om man prates på nettet. Men nå som hun nærmer seg, så merker jeg det kribler i kroppen *smil*.

Husk å hei på Bodø/Glimt. Tror jeg.

Jens Bjørneboe, Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

1. Det første bud er ganske lett. De som er flest har alltid rett.

2. Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta den sterkestes parti.

3. Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus.

4. Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene.

5. Følg ingen altfor høye krav. Men si, hva du har fordel av.

6. Si alle hva de gjerne hører. Gå stille gjennom alle dører.(For sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød.)

7. Gå aldri oppreist. Snik deg frem. Og gjør deg varm i alle hjem.

8. Husk: Ingen mann kan roses nok. Slik bygger man en venneflokk. (Og i et brødre-paradis har du den beste livspolis.)

9. Av sladder husker du hvert ord til bruk i neste sjefskontor. (Men ingen taktfull sjel forteller et ord til han som ryktet gjelder.)

10. Hvis siste bud blir respektert, da er din fremtid garantert! Følg dristig med i kamp mot troll, men vis fornuftig måtehold! Skrid tappert frem i livets strid, én time forut for din tid.


Saa mine venner, er suksessen og pengene verdt det aa vaere et skygge av et menneske?

Helg på lavoktan

Så er min første helg i Townsville kommet. Mange ville vel trodd at jeg satt på en eller annen bar for å døyve varmen med en øl i hver neve. Men nei, jeg har innstallert meg på St. Pauls College med internett, og ikke så mye mere å drive med. I sted forsøkte jeg å finne fotballbanen, og den fant jeg. Men der var det ikke lys, og å spille fotball i mørket når dyrene er "nochturnal", det blir litt for spennende.

De siste dagene har overbevist meg om en ting; jeg/vi må ha bil. Jeg tror jeg kommer til å slite ut et par sko i uken med de avstandene som er i denne byen. Det er bare et faktum. Jeg har sett på biler i dag, og har spurt/lest meg opp på roadworthy cerficate og registration - som tydeligvis koster en del penger. Dermed blir jeg sittende å lure på om jeg skal handle i fra en bruktbilhandler i stede, som alltid selger bilene som "drive away". For dem som er interessert kan jeg si at man må beregne mellom 500-1000 AUD dersom man kjøper en bil privat uten alt i orden, og det er bare for å få den på veien. Eventuelle reperasjoner tilkommer.

Gåingen jeg har gjort har vært i stor grad for å sjekke ut leiligheter, handle diverse ting og se på byen. Meglerene i denne byen er -slu-, og jeg er glad jeg fulgte rådet om å ikke leie leilighet usett her nede. Bildene blir alltid tatt fra de mest flatterende vinkler, og kvaliteten på utearealer skrytes alltid opp i skyene. Ellers har jeg jo fått handlet meg litt ting; fotball, bager, shorts (endelig fant jeg en med lommer) og diverse skolesaker. Prisene er hyggelige, og på en uke har jeg brukt 300 dollar (ca 1600 kr). Og da har jeg stort sett bare handlet inn nødvendige ting. Bussen koster 10 kr hver vei til byen med studentrabatt, så det går ikke med mye i det budsjettet.

Så fikk jeg endelig tatt meg en gåtur langs "The Strand". Skal være en av Australias fineste strender, men den var kanskje en smule skuffende, sett i internasjonal målestokk vel og merke. Men nå var det jo vinter da. Men badesonene var relativt små (det kan jo ha sammenheng med at det var vinter også) og lite folk på stranden. Jeg var også ved "Rockpool". Et sjøvannsbasseng for dem som ikke vil slåss med hai'er og saltvannskorkkiser. Helt ok anntar jeg, og litt familiepreg var det jo også på det.







I dag fikk jeg forresten se mine første hoppetusser. Kom ut av bussen, og plutselig stod jeg midt i en flokk av guruer. Men dem var relativt skeptiske, så jeg fikk akkurat knipset en på lang avstand før den fosserte ut igjennom buskaset.



Helgen går nok med til litt forskning på skoleoppgavene mine (elektronica musikkproduksjon og ecoturisme), også håper jeg å få trenet litt. Foten som var vond begynner å bli litt bedre nå så. I skrivende stund er det 23,3 grader og klokken er snart halv ni. Akkurat nå ønsker jeg meg en kald pils bare for å kjøle meg litt ned. Campus er dog folketomt siden det er ferie for alle andre, så det blir sikkert til at jeg bare tar det med ro og muligens ser litt TV.

Ja forresten - jeg har forresten fått laget meg skype-konto nå for dem hjemme som vil ringe meg opp. Vi har begrenset nettbruk på dagtid, men fra 12:00 Norsk tid til 0:00 Norsk tid (20-8 her) så er det ubegrenset bruk.

Sjallabais ;)