Drømmen som styret, gutten som våknet

Jeg har sendt irritasjonen på uspesifisert havreise, med enveisbillett sammen med kaptein James Cook. Tilbake er bare uskyldige tanker om hva som har skjedd, hvorfor det har skjedd og hvordan det kunne gå til.

Det har vært mange tanker som har ønsket seg fast plass på laget i den seneste tiden. Kanskje er kapteinen på dette laget den som lurer på hvordan jeg kunne være så dum. For jeg tenker mye på det, hvordan jeg kunne være så dum. Med all den research skulle det ikke være mulig, jeg visste hva jeg gikk til. Trodde jeg.

I min personlige forvirring har jeg tatt kontakt med andre internasjonale studenter for å få et annet perspektiv på skolen. Og det går begge veier, noen mener skolen er veldig bra, mens andre mener skolen er totat håpløs. Det er egentlig ingen i mellomsegmentet.

Men det bestemte skillet finns! Dem som er her som utveklingsstudenter i et halvt eller ett år mener stort sett skolen er ikke så mye å skryte av. Dem som er fulltidsstudenter, og enten har fått eller skal få en grad i fra JCU, så stiller dem seg positivt til skolen.

Beklager folkens - jeg vet dere hver eneste dag får vite mer om skolen enn hva jeg noen gang får gjøre - men dere blir innhabile så snart dere er en del av skolen. Om ikke vil dere i praksis være med på å senke verdien av utdanningen som dere i resten av deres liv skal bruke til å få dere jobb.

Generellt sett er det også slik med de mange jeg har kontaktet som har gjennomført utdanning i Australia. Dem som har gjennomført en grad i fra Australia forteller om hvor bra landet var (ikke skolen), men nekter å gå med på at skolene kan være dårlige. Derimot dem som har vært her i ett semester, forteller at skolen var sløv, og at de bare hadde en feit ferie her nede. Men er du på jakt etter det gode liv med studier attåt, så er det kanskje landet for deg. Derimot viser en rask research på nettet at grader i fra Australia har lavere anerkjennelse hos arbeidsgivere enn hva grader i f.eks. England.

Jeg må bare presisere; hverken landet eller skolen er helsvart! Det er utrolig mye veldig bra her! Men fotostudiene var dårlige! Og om dette er fordi det er et veldig ungt studie skal jeg ikke si noe om, men jeg har inntrykket av at dersom du drar til Australia kun for å studere foto, og du driter i været - så kan du ha valgt feil. Jeg har i allefall gjort det.

Nå kan det være lett å sitte etter å ha sluttet på skolen å "kaste dritt" på andres utdanning, men jeg syntes ikke det er lett. Jeg syntes at jeg samtidig forteller hele verden for en idiot jeg er som ikke kunne se dette i all researchen jeg gjorde. Og det svir på stoltheten!

Det gode som har kommet ut av det som har skjedd her nede er at jeg har våknet. Hva som skjedde vet jeg ikke, men plutselig ble jeg glad i materialistiske ting igjen. Jeg ville fortelle dere hjemme hvor bra Australia var. Ikke fordi det passet meg, og det gjorde meg så utrolig glad, men fordi jeg ville fortelle dere om alle de billige tingene og om alle de gode tingene, slik at dere skulle være missunnelige på meg.

Jeg ville dere skulle se og høre om den svære flotte leiligheten, med to soverom og to bad. Jeg ville dere skulle være missunnelige på det svære bassenget vi har i komplekset. Jeg ville dere skulle være missunnelige på at jeg som student kan kjøpe gassgrill og en 1998 bil med V6 motor, og at den bruker bensin som bare koster 7 kroner literen.

Unnskyld er vel det eneste jeg kan si. Både til dere og til meg selv. Jeg burde ha sugd inn alle inntrykkene, og dratt rundt med kamera for å vise verden hva som skjulte seg under hver en stein. Anntageligvis er det en slange eller en livsfarlig edderkopp, men det får så være.

Det gikk veldig opp for meg når jeg leste mine første blogginnlegg i fra i vår at fokuset var flyttet. Jeg hadde begynt å se glansen i refleksjonen i stede for hva som var bak glasset. Jeg blei lei meg av å innse det, jeg havnet litt i kjelleren. Men jeg er samtidig veldig glad for at det skjedde, at jeg fant ut av det etter to måneder, og ikke ti år.

Nå er det tilbake til "basic". Jeg skal fokusere på bilder, og kun bilder. Jeg gir meg faen i hva andre måtte mene i hva jeg driver med. Om jeg for eksempel skulle ende opp med å kjøre rundt i en stygg hvitrød gammel Audi når neste sommer kommer, og andre ikke liker det - så bryr jeg meg ikke. For det er når man ikke er opptatt av å speide etter seg selv i glansen man får til overs oppmerksomhet til å oppdage de andre tingene. Så kom det en god ting ut av dette, måtte det være det! En dyr erfaring, men dog!

Neida, noen andre ting kom det også. Jeg fikk oppleve en ny verdensdel som jeg nok ikke ville oppsøkt under andre omstendigheter. Jeg har møtte andre folk og smakt ny mat, og tar til viss grad med meg nye vaner hjem. Jeg har lært meg å sette pris på Norsk nasjonalromantikk, og jeg har lært meg å like det "softe" dagslyset under den Norske himmelen. Jeg rett og slett liker vårt Norge forferdelig godt, og har opplevd hvordan andre mennesker kan syntes vår verden er helt utrolig, selv om vi mener det om deres verden.

Til sist skal jeg slenge ut noen bilder av leiligheten som Lene har tatt til utleieannonsen som megleren skal snuble ut, slik at vi kanskje ikke må betale på den de neste 12 månedene. For ja - dette har vært en ekstremt dyr opplevelse, så ikke tro at vi har kost oss på dine skattepenger og ler av deg når vi møter deg på gata. Det er nok du som kan le av oss og våre hullete klær.

Bildene er ikke for at noen skal misunne meg. Men jeg tenker dere kanskje vil vite hvordan jeg har bodd, og hvordan det ser ut i den leiligheten jeg har oppholdt meg alt for mye i. Jeg kaster også opp et par bilder av bilen. Der kan dere nyte hvor forferdelig lakken kan være på en 1998 modell.

Ja, dere kan le litt av meg, fordi jeg fortjener det. Men ikke le så lenge, jeg har vært tøff nok til å satse ekstremt mye for å jakte en drøm. Men jeg har vært enda sterkere også; jeg har vært tøff nok til å innrømme at valget jeg var så overbevist om skulle forandre resten av mitt liv, faktisk ikke funket.

Catch you on the flipside! Bokstavlig talt! Dersom jeg ikke støter på deg på Fiji eller USA da. Sjallabais liksom.

Det e over, alle fittesleikera stikk hjem å lægg sæ

Det hær kan vær begynnelsen på slutten. I allefall e det slutten på nåkka, og derfor velg æ å gå tilbake til min dialekt. Sånn sia kanskje bloggen fremover ikke blir så forferdelig relevant. Kanskje blir den nedlagt også. Fordi eventyret i Australia e over.

Sia æ har vært litt diffus på Facebook i det siste, e det nok mange som lura på ka det egentlig e som foregår. I korte trekk, så har æ bestemt mæ for å pakk ned sakan å forlat Australia, anntageligvis førr evig og alltid. Men kom å sett dæ på fanget mitt, så skal æ fortell dæ en historie.

Egentlig har ikke allverden forandra sæ sia sist, det har bare blitt litt meire klart. Æ vil bare start med å si at alle de gode tingan æ har sagt om Australia, Townsville og JCU ikke har forandra sæ veldig mye, det e bare enkelte ting som har gått opp førr mæ.

Helt sia starten av studian hadde æ egentlig feelingen av at nivået her nede va nokså lavt, men æ slo mæ til ro med at det kunne vær veldig tilfeldig, og at det reelle nivået nok kom beire til syne etterhvert. Og det gjort det, men det nivået va veldig lite å skryt av. De beste avgangselevan (de som får bachelorgrad og ska ut å jobb) hadde nok ikke klart å få nå særlig god karakter etter første året på NKF i Norge.

Vi snakka om at samtlige studenta aldri hadde brukt blits på location, om at det i tredje klasse måtte læres om bruk av lysmåler i kamera etc. Vi i fra Norge bare satt dær å måpa. De andre henta sæ litt inn, mens æ og Lene blei bare totalt satt ut.

Æ trur - og æ håpa æ ikke tråkka nån andre på tærne - at vi hadde meire forventninga til skola enn ka dem hadde. I allefall når det gjaldt fotodeln av studian. Og når æ e så ærlig å kan innrøm en av mine livs største tabba, så må æ kan ærlig si at æ lite tanken på å bo godt, billig og varmt i 2 år, men det va slettes ikke avgjøranes.

Æ ville ha ei skole som æ ville ha gått på om den så lå i Hammerfest. Og det har æ absolutt ikke fått. Min prioritet va å lær foto, også skulle det vær en del andre ting som va fint underveis. Sol og sommer skulle vær ramma rundt det heile som gjor heile opplevelsen min så fin.

Etter æ bestemte mæ for å dra har mitt perspektiv på Australia endra sæ litt. Ok, la oss trekk i fra litt fordi æ e i fær-modus og at det påvirka mine syn om byen. Men f.eks i de siste dagan har æ lagt merke til kor utruli død byen e. Det e milevis av lys og butikka og boliga. Men ingen folk. Folk legg sæ visst etter barne-tv.

Men det som i grove trekk har vært den store forskjellen har vært kordan folk har vært når æ skulle inn i sparegrisen, kontra når æ skulle ut av den. Utleiefirmaet for leiligheta, ikke særlig hjelpsom. Skola vurder å send oss ei regning på halv semesteravgift fordi de har lura inn nå tekst med små skrift som ingen av oss i fra Norge hadde fått med oss. Vips så kan det bety 22.000 kr. Men det kan bekk begge veian. Men det e litt ufint syntes æ, fordi det gjaldt bare for internasjonale studenta, altså de som ikke kunne sjekk ut forholdan på forhånd. Tross alt, med reise og depositum og innkjøp av ting til leiligheta, så regna vi vel med å ha gått 80.000 i minus til sammen for to måna her allerede.

Men la det vær sagt; det er verdt det - på en måte. Vi har lært utruli mye, og fått sett et spennanes, men kanskje litt monotont land. Folk e hyggelig og vi har i grunn fått vært igjennom heile prosessen med å etabler sæ i et nytt land. Men mest av alt e det verdt det fordi vi slipp utgifta med å gå her i fleire år. Vi ville rett og slett ikke blitt nå særlig mye bedre fotografa ut av det. Riktignok ville vi lært en del andre ting. Men fotografa? Mmmmmnei, ikke nå meire enn ka vi hadde tvinga oss sjøl til - og det kan vi jo gjør hjemme også.

Men missforstå mæ rett! Townsville kan vær hærlig, det bare irriter mæ at vi ikke fikk en meire ærlig beskrivelse av studian. At det va bare 25% av studiet som va fotografi (vi visste det va delt opp, men ikke så mye), og når Australiæneran bynn på universitet, så e dem bare 17 år gammel - og går ut når dem e 19-20. Æ huska jo sjøl, æ va ikke mye seriøs når æ va 18 år gammel, da ga æ jo helvete i alt, og forsto ikke mye av verden, det e nu bra sikkert. Fotografan her nede blir nok utdanna til å konkurrer i den litt sovnige byen som de bor i. Og her e ikke forholdan så ille. Og det skal ikke så mye til for å få doktorgrad heller vil æ tru.

Ærlig talt dog; vil du ha en bachelorgrad kor innholdet ikke e det viktigste, men opplevelsen rundt e viktig, og du vil kunne bestå uten så mye stress? Vel, det e det vi har fått inntrykk uttav etter å ha snakka med masse forskjellige studenta den siste uka. Så det e ingen problem å studer her dersom du på forhånd e innstillt på å vær her uten å utvikkel dæ enormt faglig, men at du vil ha et år eller to med en slags ferie i sola - kor alt e billig!

Avgjørelsen min kan kanskje høres overfladisk ut, men den e nokså kalkulert. Æ har tenkt på ka vi gikk glipp av for å gå her, og pengan innvolvert og at vi begge har mål om å nå veldig langt. Æ føl æ må utnytt ting til maks, og uansett ka du mein, så trur æ de fleste vil vær enig i at det nok finnes skola kor man blir veldig mye bedre fotografa. F.eks. NKF for å vær helt ærlig.

Det som gjenstår nu e egentlig å bli kvitt alt. Leilighet, bil, internett, strøm, grill, TV etc. Det e et helvetes liv. Men heldigvis ser det ut til å gå bærre fint. Men vi bestemte oss for å si opp skola i går, og allerede den 2 September reis vi heimover.

Æ e jævlig trist. Og stolthelta mi har knekt både ryggen og nakken. Fire plassa! Nu blir det ingen liv her nede med jentan og det e ganske surt. Og alle planan mine for de neste to åran må æ bare trykk cancel på. Og på mange måta det æ hadde planlagt etter det også. It sucks, og æ e litt sur for det.

Den eineste gode nyheta e hjemreisen. Vi vrir ut de siste sparepengan vårres, og fiksa oss en liten ferie. Det vil si, vi hadde allerde kjøpt flybilletta heim til jul, og fikk endra dem, så det betyr at Fiji og USA ennu står på plakaten. Men det blir en backpackertur med kamera, og kanskje vi bruka tia på å skriv en reisehistorie, sånn at vi kan tjen litt penga på det?

Det va forresten et frekkt Fijiansk fetthøll som prøvde å tapp mæ for penga når æ skulle endre flybillettan, og det va samme dagen som æ fikk nyheta om at depositumet på leiligheta va tapt, og at skola har 22.000 fingra i lomma mi! Så stakkars jenta fikk hør en sint nordlæning. Det endte med at ho spurte ka æ va interessert i å betal. That's more like it.

Vi fær som sagr 2. september til Fiji. Blir der i ei uke, før vi reis videre til Los Angeles den 9ende, og kommer frem 10 tima før, den 9ende. Datolinja e tøff. Vi har bare bestillt dit via Brisbane, så kor lenge vi blir i USA e usikkert. Vi landa i LA og har tenkt til å kjør Highway One (kystveien i California) opp til San Francisco. Ca 80 mil, men vi tenkte å ta en fotosafari også der, så det blir nok rolig fart oppover. Vi fant også et bilutleieselskap som leide ut Cab'a til en billig penga. Så why not. Så e plan fly derifra til New York, en svipptur innom der, også fly heim til Norge. Og alt blir billigere enn å fly direkte herifra å heim. Sprøtt!

Når æ kommer heim e det ikke godt å si ka som skjer. Æ har tanka om å bynn på NKF igjen nu i høst, men kommer heim 3 uka førr seint til skolestart. Æ gjor mæ ganske uvenn med folkan der for å få den karakteren æ hadde krav på, så det kan vær at det spella inn. Jantelov, kom til meg? Ja saken e nemelig den at de plutselig ikke har plass, tross at 6 stykka har slutta, og ingen nye har begynt. Æ syntes det e surt og rart. Vi får se, æ skal nu prøv å sett himmel og jord i begevelse førr å få det tell.

Æ skal nu oppdater denne bloggen frem til æ e ferdig med hjemreisen, så det blir nu litt meire spennanes. Etter det veit æ ikke. Det skulle vær en blogg om det vidunderlige livet i Australia, men sånn blei det ikke helt. Men æ tenker at man sikkert får andre fine opplevelsa i bytte, funka dårlig med pose og sekk. Som æ fikk erfar.

Hodet e nu heva, for æ har tenkt grundig igjennom det her, å gjort det som æ trur end opp med å gjør mæ mest lykkelig. Og selv om det kosta skjorta, så va det en fin feil dette. På en måte.

Forresten, så lura æ på om det egentlig e noen som les bloggen min? Hm? Vanskelig å vit.

Snakkes på Fiji folken! :)

"Le Grille? What the hell is that?"

It's a magnificent four burner barberque from Big W! I den annledning at Lene kom ramlet over i dobble tall, med det utgitt som v. 2.2, så mente vi det fortjente en bursdagsfest. Da kunne vi ikke nøye oss med partyhatter, bongbonger og brus, vi måtte ha mennesker, blingbling og rus. Som sagt, som gjort! Vel, prosessen er litt mere komplisert, siden vi er et halmstrå fra å ha sosialstønad, så måtte vi lage grillfest på budsjett!

Hvor er ikke det et problem? I Australia, med Australiapris i hver eneste butikk, hvor penger rekker til mer enn du trenger. Vi stablet på plass en pot, 150 dollar hver, 300 til sammen for de evneveike, noe som betyr omtrent circa 1600 kroner på Norsk!

Dermed handlet vi oss en Eureka II, med fire gassbrennere og hjul som akkurat fikk klemt seg inn på en av våre slanke altaner. Men! Vi fikk mer til over$! Ja her er listen over hva vi fikk handlet for 1600 kr i vakre nydelige billige Australia:

- Firebrenners gassgrill
- 2 kg gassflaske
- Gass til flasken
- 20pk plasttallerken
- 20pk plastglass
- 48pk plastbestikk
- Grillklipe (til maten) i stål
- Logitech LS21 høytalere til laptop
- Salatbolle i keramikk
- 5 skiver Round steak
- 2 kg biffpølser
- 800g potetsalat
- 700g Fullkorsbrød
- 200g grillkrydder
- 343g løk
- 1 boks mais
- Sjokolade/kokoskake (rundkake)
- BBQ saus 375g
- 4 kg is

Det hadde du ikke fått sammen med en engangsgrill i Norge, det er jeg helt sikker på. Og utrolig nok, så er grillen relativt bra!



Vi festet med hele natten, med tenner i tapeten, hæla i taket og foten i takviften. Midt i vårt (eller kanskje mitt) beste sirkusnummer, så fikk Lene gave nummer to for kvelden, et minne for livet over høyre fot. Min straff ble daglige handleturer uten bærehjelp, hvilket fikk meg til å se ut som et pakkesel de nærmeste dagene. Spesiellt komisk syntes nok forbipasserende det var dagen derpå, hvor jeg handlet to campingstoler, en mopp og tre poser med dagligvarer. Sa noen sherpa?





Dette blir nesten overskygget av ukens frelse; internett. Det lokale televerket kom og plugget i kontakten, og dermed, vips så har vi 70 gb i måneden vi kan bruke på hva vi vil. Et par nedoverbakker har det vært også. Bilen vi skulle kjøpe måtte på test (heldigvis) før salg, hvorpå jeg fikk melding i fra eieren om jeg eller han skulle kaste bilen. Dette førte meg tilbake til avisannonsene, og helvete er atter i gang med å komme først frem til billigbilene. Det er kanskje fem til salgs i uken i vår prisklasse, og er vi heldige er en verdt prisen.

Men store sorg, det er tapet av min pc. Det vil si, den nye harddisken vil ikke virke. En partisjon virket, og jeg takker gutta over skyene for at det var partisjonen med bildene - så arbeidet mitt er reddet. Jippi for den, ingen dobbel hurra for Dell i denne omgangen. Selv om de prøver av og til. Men dette order seg ved hjelp av Ebay og torrents. Det bare tar litt tid.

Det er også påfyll av andre hyggelige ting, som det alltid er i Australia. Lene fikk seg fotosekk til loppemarkedpris for en forvirret forhandler, og den kostet 2000 kroner vårt fedreland. Vi har fått kontakt med NAB, som skal være vår Australske pengevokter. Og Lene har fått seg jobb som interiørfotograf, etter å modig ha skrevet en mail til ledelsen hvor hun kritiserte bildene dem brukte nå. Jeg er litt stolt av henne.

Skolen er fremdeles bra! Designfagene er kanonmorro for meg, som har et visst grep på Photoshop, og bare ser mulighetene eksplodere foran meg. Core faget er litt kjedelig, men det går helt fint. Fotofaget er prosjekt som sisteåret på NKF, men noe hyggeligere. Du får velge selv hvor mange bilder du tar, men det samlede arbeidet skal representere 130 timers innsats. I like it, I love it!

Jeg lurer forresten på hva Hasj egentlig betyr på Engelsk. Fordi her får man inntrykket av å være i Amsterdam. Når man ringer Virgin ber de deg drive med hasj, og når man spiser på Hungry Jacks reklamerer dem med at dem vil gi deg hasj til frokost! (Burger King i andre land, jeg er bare fornøyd med at navnet ikke er Hyngry Jackaroos).

Radioreklamene er hysteriske! Først snakker dem s k i k k e l i g s a k t e o m h v o r b r a p r o d u k t e t e r. Såkommerbetingelseneogalletingenesomdemikkegjelderfor. I kveld fikk vi forresten TV, med antenne på. Det er 28" stort, og veier like mange tonn. Der har vi to kanaler, men vi kjøpte også DVD spiller, fra stakkaren borti gaten som har blitt bedt om å reise hjem til Mosambique, kanskje.

Jeg som skulle forsøke å skrive kortere blogger, usj. Sandra sa dem var for lange, så jeg skal forsøke å gjøre dem mer leservennlige slik at jeg kan bli den neste Jon Michelet. Fordi jeg kan, jeg kan, om jeg vil får jeg til. Jeg fikk nettopp svar på mine oppgaver i pressejournalistikk, som var både bilder og engelsk tekst. Ja, jeg sa engelsk tekst! På begge fikk jeg "High destinction" (høyeste utmerkelse i faget), og attpåtil fikk jeg "High destinction +" på den ene av dem! Jeg er kjempestolt, og kjempefornøyd. Det blir nok ikke sånn hele året, skolen er utfordrende, men det var en innspirerende begynnelse.

Men jeg må legge til dagens beste nyhet! Gjett hvem som skal til Fiji? Og gjett hvem som skal til Los Angeles. Jo det er Reisende Mac, jeg, Raymond - som er kjempehappy for det! Jeg bladde sporadisk på internett, og kom over et fantastisk tilbud. Jeg løp til telefonen, og med ett var det gjort. På grunn av en kjempekampanje får vi en vidunderlig pris, som gjør at vi reiser først fra Townsville til Brisbane, hvor vi bare bytter fly og slenger på badetøyet, før flyet vender snuten mot Fiji!!!! Der får vi en langhelg fra Torsdag til Tirsdag, hvor vi skal øyhoppe og bade og sole oss - og ta bilder!

Og ikke nok med det! Når vi atter tar luft under vingene, så sier kaptein sortebill at klokken er nå *sprak* 22 om kvelden, og for 10 timer siden kommer vi til å lande i Los Angeles *sprak*. Vi skal da bruke fem dager i Californien. På de dagene skal vi løpe litt på strender der også, vi skal knipse bilder. Men vi skal finne en morro rute å reise langs kysten, til San Fransisco, hvor flyet går videre fem dager etter. Oh hei, hærlighet.

Når kaptein sabeltann setter kurs mot Norge fra Sanfran, så lar han oss få lufte oss i Dublin først, før vi planter beina i tæla på Moss. Well, you can't win them all! Jorden rundt på 80 dager? Pft, tenker vi i stede sier 10ish hærlige reisedager.

Nå skal jeg glede meg over alle mine gleder ved å åpne meg en XXXX Bitter 4,7%, øllet som er bedre enn Thailand og Australia til sammen. Ja glemte jeg å si for en kasse 0,375L koster det 220 kr? Og det er dyrt. I'll be back in Norge. Men nå nyter jeg livet fullt ut.

Skål!