Det har vært mange tanker som har ønsket seg fast plass på laget i den seneste tiden. Kanskje er kapteinen på dette laget den som lurer på hvordan jeg kunne være så dum. For jeg tenker mye på det, hvordan jeg kunne være så dum. Med all den research skulle det ikke være mulig, jeg visste hva jeg gikk til. Trodde jeg.
I min personlige forvirring har jeg tatt kontakt med andre internasjonale studenter for å få et annet perspektiv på skolen. Og det går begge veier, noen mener skolen er veldig bra, mens andre mener skolen er totat håpløs. Det er egentlig ingen i mellomsegmentet.
Men det bestemte skillet finns! Dem som er her som utveklingsstudenter i et halvt eller ett år mener stort sett skolen er ikke så mye å skryte av. Dem som er fulltidsstudenter, og enten har fått eller skal få en grad i fra JCU, så stiller dem seg positivt til skolen.
Beklager folkens - jeg vet dere hver eneste dag får vite mer om skolen enn hva jeg noen gang får gjøre - men dere blir innhabile så snart dere er en del av skolen. Om ikke vil dere i praksis være med på å senke verdien av utdanningen som dere i resten av deres liv skal bruke til å få dere jobb.
Generellt sett er det også slik med de mange jeg har kontaktet som har gjennomført utdanning i Australia. Dem som har gjennomført en grad i fra Australia forteller om hvor bra landet var (ikke skolen), men nekter å gå med på at skolene kan være dårlige. Derimot dem som har vært her i ett semester, forteller at skolen var sløv, og at de bare hadde en feit ferie her nede. Men er du på jakt etter det gode liv med studier attåt, så er det kanskje landet for deg. Derimot viser en rask research på nettet at grader i fra Australia har lavere anerkjennelse hos arbeidsgivere enn hva grader i f.eks. England.
Jeg må bare presisere; hverken landet eller skolen er helsvart! Det er utrolig mye veldig bra her! Men fotostudiene var dårlige! Og om dette er fordi det er et veldig ungt studie skal jeg ikke si noe om, men jeg har inntrykket av at dersom du drar til Australia kun for å studere foto, og du driter i været - så kan du ha valgt feil. Jeg har i allefall gjort det.
Nå kan det være lett å sitte etter å ha sluttet på skolen å "kaste dritt" på andres utdanning, men jeg syntes ikke det er lett. Jeg syntes at jeg samtidig forteller hele verden for en idiot jeg er som ikke kunne se dette i all researchen jeg gjorde. Og det svir på stoltheten!
Det gode som har kommet ut av det som har skjedd her nede er at jeg har våknet. Hva som skjedde vet jeg ikke, men plutselig ble jeg glad i materialistiske ting igjen. Jeg ville fortelle dere hjemme hvor bra Australia var. Ikke fordi det passet meg, og det gjorde meg så utrolig glad, men fordi jeg ville fortelle dere om alle de billige tingene og om alle de gode tingene, slik at dere skulle være missunnelige på meg.
Jeg ville dere skulle se og høre om den svære flotte leiligheten, med to soverom og to bad. Jeg ville dere skulle være missunnelige på det svære bassenget vi har i komplekset. Jeg ville dere skulle være missunnelige på at jeg som student kan kjøpe gassgrill og en 1998 bil med V6 motor, og at den bruker bensin som bare koster 7 kroner literen.
Unnskyld er vel det eneste jeg kan si. Både til dere og til meg selv. Jeg burde ha sugd inn alle inntrykkene, og dratt rundt med kamera for å vise verden hva som skjulte seg under hver en stein. Anntageligvis er det en slange eller en livsfarlig edderkopp, men det får så være.
Det gikk veldig opp for meg når jeg leste mine første blogginnlegg i fra i vår at fokuset var flyttet. Jeg hadde begynt å se glansen i refleksjonen i stede for hva som var bak glasset. Jeg blei lei meg av å innse det, jeg havnet litt i kjelleren. Men jeg er samtidig veldig glad for at det skjedde, at jeg fant ut av det etter to måneder, og ikke ti år.
Nå er det tilbake til "basic". Jeg skal fokusere på bilder, og kun bilder. Jeg gir meg faen i hva andre måtte mene i hva jeg driver med. Om jeg for eksempel skulle ende opp med å kjøre rundt i en stygg hvitrød gammel Audi når neste sommer kommer, og andre ikke liker det - så bryr jeg meg ikke. For det er når man ikke er opptatt av å speide etter seg selv i glansen man får til overs oppmerksomhet til å oppdage de andre tingene. Så kom det en god ting ut av dette, måtte det være det! En dyr erfaring, men dog!
Neida, noen andre ting kom det også. Jeg fikk oppleve en ny verdensdel som jeg nok ikke ville oppsøkt under andre omstendigheter. Jeg har møtte andre folk og smakt ny mat, og tar til viss grad med meg nye vaner hjem. Jeg har lært meg å sette pris på Norsk nasjonalromantikk, og jeg har lært meg å like det "softe" dagslyset under den Norske himmelen. Jeg rett og slett liker vårt Norge forferdelig godt, og har opplevd hvordan andre mennesker kan syntes vår verden er helt utrolig, selv om vi mener det om deres verden.
Til sist skal jeg slenge ut noen bilder av leiligheten som Lene har tatt til utleieannonsen som megleren skal snuble ut, slik at vi kanskje ikke må betale på den de neste 12 månedene. For ja - dette har vært en ekstremt dyr opplevelse, så ikke tro at vi har kost oss på dine skattepenger og ler av deg når vi møter deg på gata. Det er nok du som kan le av oss og våre hullete klær.
Bildene er ikke for at noen skal misunne meg. Men jeg tenker dere kanskje vil vite hvordan jeg har bodd, og hvordan det ser ut i den leiligheten jeg har oppholdt meg alt for mye i. Jeg kaster også opp et par bilder av bilen. Der kan dere nyte hvor forferdelig lakken kan være på en 1998 modell.
Ja, dere kan le litt av meg, fordi jeg fortjener det. Men ikke le så lenge, jeg har vært tøff nok til å satse ekstremt mye for å jakte en drøm. Men jeg har vært enda sterkere også; jeg har vært tøff nok til å innrømme at valget jeg var så overbevist om skulle forandre resten av mitt liv, faktisk ikke funket.
Catch you on the flipside! Bokstavlig talt! Dersom jeg ikke støter på deg på Fiji eller USA da. Sjallabais liksom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar