Australia har en shortsbug, forresten! I dette landet finnes det to typer shortser, den typen Bill Gates ville ha gått i, og rene surfeshortser. Piratbukser eksisterer ikke, og shortser med lommer er saga blott. Så jeg går konstant rundt med en håndveske (ikke manbag nei) som jeg fikk på universitetet, for å ha lillekameraet med, penger og mobiltelefon og så videre.
Det blir mange kilometer pr dag i gåing. Som jeg sier, avstandene er enorme, og bussene går stort sett en passasje. Så når jeg skal jakte på hus og butikker (som i shorts) så blir det mye trening av apostlenes hester! Jeg har fått litt vondt på ene risten, men det gikk over litt når jeg byttet til nye sko. Ja apropos nytt. Her er det meste veldig billig, men merkevarene er anneledes enn i Norge. De typiske norske butikkvarene som Nudie, Neef og Adidas er veldig skjeldne her. Men det vil ikke si at det ikke er merkevarer her, det er bare veldig anneledes.
Men den jevne australske mann og kvinne over 30 kler seg relativt likegyldig. Det er stort sett jenter under 30 som vet hvordan dem skal ta seg ut. Guttene kjører strandstil eller veldig nerdestil virker det som om. Biff fant jeg i butikken her om dagen. 60 kr kiloet. Gleder meg til grillingen begynner! Fordi 48 0,375l ølbokser koster ca 60 dollar, eller 330 kroner. Og jeg regner med det har litt mere krutt enn norskt øl. Ellers er det meste 30-50% billigere enn hva det er i Norge. Det er kun en ting som er svine dyrt her, og det er internett! Man må opp i 1000 kr mnd for å få ubegrenset mengde. Mengde altså! Det er noen år siden det fantes i Norge.
På skolen er tempoet litt slakkere enn hva dem sa. I utgangspunktet skulle vi være fra 7-21 på skolen hver dag i 2,5 uker, siden jeg tar 13 ukers undervisning på 3. Men i stede ble første dagen fra 9 til 15, og professoren lovet at vi ALDRI skulle ha det så stressende igjen. Jeg lo lettet inni meg. Australia er manjana manjana (rettskriving, nei takk), og alt er bare cool. Lærern med doktorgrad er en tegneseriefigur som vipper på stolen og synger innimellom.
Nettopp synging fikk jeg også en dose av. Det var en typisk Townsvillinsk opplevelse. På bussen roper plutselig to eldgamle negre "HEY OLD MAN ... do you wanna learn to play the guitar?" Jeg svarte at det hørtes morro ut, men jeg var litt sliten. Han spurte da om å få lov til å spille litt, fordi da ble han så glad - og jeg. Og han fikk rett i det. Så der spillte han muntre versjoner av bluessanger hele bussturen. I need sunshine so my eyes can smile. Det var kanskje mere Jamaica over det, men hærlig. Han skulle fått laget musikk til bildene mine, egentlig.
Slik er bare folk i Townsville. Absolutt hærlige! Det eneste jeg/vi plages med, er å finne husrom. Men jeg har et par visninger før helgen, så vi satser på det ordner seg. Men vi er jo veldig kresne også. Forresten er Australske meglere glade i vidvinkelen. Bassengene ser ut som folkebad på bildene, men er badekar i virkeligheten. Akta, akta.
Untill next time - kanskje med strand og ken-guru-a - Hilsen fra Ray - som dem sier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar