fredag 25. juni 2010

Sjeik En Gmark

Da har jeg ankommet Abu Dhabi. Et skikkelig araberland, ja her snakker man struktur og symetri. Ja jeg kjenner nesten jeg ble litt rørt. Innflygningen klokken halv syv om morgenen i 35 grader gav en utsikt til uendelige sandyner - og en rekke bevis på at arabere designer alt med linjal. Her er -alt- snorrett!

Jeg kom hit med Etihad, og det var en suveren opplevelse. Litt trange seter for min del, og med lange mennesker rundt meg, så avstod vi i samlet flokk fra å legge noe som helst i sovestilling. Utenom det var alt helt utrolig. Dannede arabiske flyvertinner får Norske flyvertinner til å fremstå som avdankede sjarkhorer, med utrolig manerer og holdninger. På en seks-timers flytur fikk jeg fem serveringer - tror jeg - jeg mistet tellingen! Utrolig underholdningstilbud og mat. Luksus rett og slett, med Simpsons, Alle elsker Raymond, MASH, en rekke gode filmer og generelle fasaliteter som visstnok skal være verdens beste.

Jeg knipset noen bilder av dette, men skal forsøke å være enda mer bevisst på det til min neste flight til Australia og Sydney. Det flyet skal visstnok få det forrige til å se ut som et modellfly. Jeg gleder meg. Og gruer meg. Til 14 timer i fly. Jeg håper veldig jeg får mere benplass. Men vi er i arabia, hvor menneskene i snitt er 20 cm lavere enn meg.

Apropos området! Her er alt rart. Rart-kult. Flytårnet her er bygd som et seil, og hadde det ikke vært for kuppelen på toppen ville jeg veddet penger på at det var et luksushotell! Flystripen ligger under bakken, jeg vet ikke hvorfor, men kanskje er det fordi sanden ikke skal blåse så lett inn? Beats me, det er i allefall uvant å lande i en grop. Butikkene holder en sånn standard at jeg ikke en gang tørr å gå inn å se på prisene. For det er uendelig vakkert alt som mennesker har skapt her, men jeg sitter med en lotto-følelse på at dette er landet hvor du ikke får gjort noen ting som helst, uten en betydelig sum penger på innerlomma/rumpetaska/baklomma.

Jeg har flydd med en del nordmenn hit. Det er visst en del som har importert seg unnskyldning for å handle dobbeltseng herifra. Det er litt morro, for barna deres ser ut som eskimoer, som definitivt ikke har tilgang på ritalin og samtidig snakker norsk. Nice combo!

På flyreisen har jeg hatt tid til å tenke litt også. Ja, det er en ting som plager meg sterkt om dagen. Det er Norges Kreative Fagskole. Jeg er sur på dem, fordi jeg fikk en B med garantier om å ikke rykke ned ved eventuell klage. Hva skjer? Jo, jeg får i stede en mail hvor det står "you got punked", med andre ord får jeg plutselig en C. Dette plager meg. Jeg følte meg så smart på min første flight på reisen, hvor jeg tok nødutgangen med uendelig benplass forann nesen på alle som hadde sjekket inn før meg. Men NKF får meg til å føle meg dum.

Hvorfor? Fordi jeg har jobbet og studert så hardt og presist. Og så ender jeg opp med en C. Det er stygt gjort av skolen! Fordi jeg er et talent, men dem skulle visst straffe meg for å være "cocky" å klage på en B. Og nå skal dem lage en skamplett som skal følge meg resten av livet? Hell no, sier jeg! Ikke skal NKF gi meg en humørsyk sensor som sier jeg er dum. For jeg har virkelig prøvd hardt. Og får jeg C, så kaller dem meg uintelligent! Og når jeg spør hvorfor, så ignorerer skolen meg. Intutisjonen jeg har betalt 90.000 kr til det siste året, -ignorerer- å svare på saklige mailer. I stede har jeg hentet inn vurderinger i fra norges ledende fotografer som motstrider deres vurderinger. Det er litt hærlig. Jeg undrer meg om dem vet jeg kommer til å gå Jack Bauer on their ass?

For er det en ting som er ganske så urokkelig og sterkt i meg - så er det rettferdighetssansen.

Nå skal jeg finne meg noe mat. Ikke fordi jeg er sulten, men fordi jeg ble servert reker, og forsøkte å spise det. Det tror jeg blir siste gangen. Det er så ekkelt som det blir, og jeg sliter enda med ettersmaken fra den ene reka jeg forsøkte å spise (og spyttet ut blande fasjonable arabere) på flyet for fem timer siden. Neste stopp er Sydney. Dit skal jeg med verdens lengste passasjerfly på over 75 meter. Gru-gleder meg. Til både flytur og ankomst.

Og; jeg skal forsøke å laste opp litt bilder og video så snart det lar seg gjøre. Sjallabais :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar